#Navnløst 2

Eg sørger enno
over da glasset brast
det tynne -
nesten ingenting -
som holdt meg

Alle fargelause vinder
når meg
riv meg overende
Eg klamrer meg fast
(- for kor lenge?)

Eg sørger enno
over den visna rosa
Plukker eitt og eitt kronblad
Dei kan knusast til støv
mellom fingrene

Alle glassklare regndråper
når meg
skyller over meg
væter huda mi
Eg prøver å verne meg
(- for kor lenge?)