Idéer kan sendes på mail til
Camilla
...eller skrives inn på
Lille Milles Forum

Det er så kaldt. Jeg savner regnet. Jeg vil bare kjenne regnet. Løpe ute i regnet. Ikke tenke på noe. Bare kjenne regnet. La det regne ned over meg fra skyene. Englene gråter ikke nå. Det er for kaldt. Deres tårer fryser til is. Snøen daler ned. Kaldt og hardt treffer den meg. Vil blåse meg bort. Motgift mot giften jeg sprer om meg. Jeg går ikke ut av huset før det regner. Jeg trekker gardinene for. Låser meg inne. Forsvinner helt til regnet kommer... Bare regnet kommer...Da blir det bedre. Hadde jeg orket denne snøen hadde jeg gått ut. Vært på kirkegården i timevis, som jeg pleier. Tenne lys og røkelse. Bare med og de døde. Bare oss. Verden eksisterer ikke. Frihet eksisterer ikke. Det er ikke noe liv, bare død. Det er ikke noe lys, bare syner. De som har gått for lenge i ørkenen, de ser oaser. Med palmer med skygger under, vann. Falske oaser.

Falske håp. Falske virkeligheter. Men det er i virkeligheten ikke. Det lyset i tunnelen. De som tror de ser det, de er så langt nede at de "vil" se det. Men det er ikke virkeligheten. Virkeligheten er ikke sånn. Det er intet lys, bare kulde og mørke. Trygt mørke. Svarte skygger. Jeg tenner et lys. Lager skygger på veggen. Det finnes intet lys. Intet håp om bedring, bare håp om død. Snart... Er døden også en oase? Finnes det virkelig ikke noe som kan redde meg? Varme en kald kropp, rekonstruere et knust hjerte, la varmen ose gjennom kroppen min. Finnes det ikke..? Hvor er døden når jeg roper? Hvor er døden når jeg skyller ned 80 piller med vodka? Hvor er døden når jeg kutter mine pulsårer? Hvor er den? Finnes den ikke? Er den ikke villig til å redde meg? Kan noen redde meg?

De kan stenge meg inne, men det forandrer ikke min skjebne. Den jeg er. Den jeg kommer til å forbli helt til døden syns at jeg har gjort meg fortjent til hans krone. Det er alltid der. Jeg stirrer ut vinduet og jeg ser ingenting. Jeg skjærer meg og jeg føler ingenting. Det som en gang var, det er ikke lenger. Det som skulle blitt, det er ikke, det ble aldri. Det som er, skulle ikke blitt. Og det som var har sluttet og være.