Søstre

Lilly vinker farvel.
Lilly vinker farvel med tre meter tau i den ene hånden og livet sitt i den andre.
Lilly vinker farvel med usagte ord og skrik som er fanget i kroppen, skrik som bare seiler gjennom kroppens mørke ganger og skriker og skriker. Skrik som vil ut, men som aldri vil bli forløst.
Lilly vinker farvel med et stivnet smil, teppet blir trekt for før forestillingen har begynt. Ingen klapper.
Lilly vinker farvel, farvel, farvel grusomme verden, farvel grusomme nydelige verden, farvel nydelige verden.
Lilly vinker farvel med et hjerte som nesten dunker ut av brystet hennes, med klamme hender og våte øyne.
Lilly vinker farvel med en hånd hevet høyt inni sin egen kropp, armen er så høyt hevet på innsiden at den nesten kan synes om man ser ned i halsen til Lilly.
Lilly vinker og vinker, men ingen ser Lilly. Ingen ser hånden hennes. Ingen hører hennes farvel.

Iris gråter stille ned i puten sin så ingen skal høre hennes hulk.
Hun har en søster som ikke vil leve.
Iris gråter til stjernene, til trærne, til Gud. Iris skriker til Gud, men han hører ikke.
Iris gråter og forbanner verden.
Iris gråter av sorg, hun har en søster som ikke vil leve. Hun har en søster som er så oppslukt i mørket at uten at hun selv ser det så trekker hun alle i nærheten med i dragsuget.
Iris gråter, Iris blør, Iris spiser, Iris spyr.
Iris gråter tårer som ikke vil komme ut, Iris gråter alle de tårene hun ikke tør slippe løs.
Iris gråter blod som renner, Iris gråter veier uten skilt, Iris gråter tusen spørsmål uten svar, ord uten mening og skrik uten lyd.
Iris gråter, hun har en søster som ikke lenger lever.
Iris gråter tårer som danner seg stier av mascare nedover kinnene hennes.
Iris gråter, hun ser rundt seg men ser ikke annet enn mørket Lilly har dratt med seg i familien. Mørket som ikke forsvinner selv om Lilly er borte.
Iris gråter og strekker en hånd ut mot mørket, hun vil suges med.
Iris gråter, Iris er ei jente som ikke lenger vil leve.

av Camilla