Hvite trevegger på akutt avdeling

Tårer skygger for mørket,
Skygger for verden,
For alt som lebver.
Tårer visker ut verden,
Igjen ligger den der i tåke..forlatt.
...og jeg mister meg selv...

skritt blir gått...bakover
ord blir sagt..men angret på med en gang de onskapsfult triller ut av munnen min.
verden snurrer.
Tiden går.
Man holder seg fast i små tråder,
Men hvor lenge?
Mens livet forsvinner i horisonten.

Skygger legger seg over meg,
Varmt, kvelende bølger det over meg.
Sjanser jeg blir gitt, glir ut av mine hender som vann.
Lykke finnes ikke.
Kjærlighet finnes ikke.

Jeg ser dobbelt.
Tåken legger seg over meg og døden inntar.
Skyggene står på lur og mørke skyer truer.
Engelene har gjemt seg.
...og jeg mister meg selv...

av Camilla