En ung soldat. Lutrygget; resignert. Stille sittende på en sprengt bro. En bro
til en ny front ? Eller var det veien til fredens horisont ? Han vet ikke; uten
at det egentlig bryr han lengre. Et magedrag døyver smerten og spjærer hull i
minnene for en stakket stund. Du ser hans tilsynelatende unge ansikt; til tross
for alt støvet der bekler hans hud. Bortenfor øynene; sanser du en gutt eldre
enn tiden selv. En veteran av de tusen mentale kriger.

Du spør han anklagende om hans stillhet; og sier; tiden er inne for forandring
og vekst. Ber han legge ned sitt våpen; kle av sin uniform. Han smiler skjevt.
Men; krigene er jo ei stilnet hen; kjære deg ! Og der finnes ingen ende; i hvert
fall ikke slikt det er fortalt meg.

Jeg har slåss og sett hver eneste kremerte front. Jeg har berørt porten til
helvete; og sett dens raserte horisont. Jeg har måtte begrave deler av min sjel
- i denne tusens krigers natt. Arrene og sårene er åpnet gang på gang - for så å
gro igjen. I dag er mitt jeg; arrene - fra denne tusen krigers natt.
Jeg leter ei etter medlidenhet, min kjære venn. For medlidenheten falt i slaget
om HÅP; og begravet under et jernkors med navnet desillusjon. Et forsøk ! Et
forsøk er alt jeg ber om. Et forsøk på å forstå; føle lite av kulden bite mot
naken hud. Berøre mine tanker for et øyeblikk. Et forsøk …

Se på meg; sier han. Alle mine illusjoner er meiet ned av likegyldighetens
maskingevær. Mitt panser er rustet; ødelagt; av syre faste tunger`s ord. Mine
kart i livet; er visket ut av miner og bomber båret inn på skyggens vinger.
Desillusjonens flammer har brent alle mine monumenter fra en tid borte nå.
Fremtiden bærer intet navn lengre; for det finnes bare en utbrent fortid, og
nuet.

Jeg er en tapt sjel; sier han plutselig. Drømmene under nattens endeløse telt;
er mer fremmed og skremmende; enn mine mest kreative mareritt. Jeg har kjempet
så mange kriger; min venn. At freden; vil være en fremmed; en skremmende
fremtoning; uten mening for meg. Så; jeg har forsonet meg med ideen; om å leve
død; en veteran av de tusen mentale kriger. Det var mitt lodd. Det er likvell
ingen som vil forstå. Han reiste seg; og vandret inn i morgendisen. På letning
etter den neste front.

- Abintra