åtte år etter

Hun har bygd en mur rundt seg,
Der ingen slipper inn.
Morens anger preller av.
Farens penger kan ikke kjøpe den kjærligheten
Hun alltid drømte om.
Han ga henne penger.
Penger.

De var ikek glad i henne.
Det er for sent nå.
De var aldri der for henne,
Det er for sent nå.
Nå er hatet deres,
Hennes.

Nå er det hun som hater.
Hun hater alle som prøver å nærme seg.
Hun hater det så det gjør vondt inni henne,
Det brenner.
Hatet etser i magen.
Hva har vi gjort,
Spør de.
Men...

Hva hadde HUN gjort for at de hatet henne?
Hun var så liten.
Prøvde.
Prøvde hun alt for mye,
Eller altfor lite?
Var det feilen?

Alle disse spørsmålene hun vil ha svar på,
Men finner de ikke.
Alle brikkene hun vil putte på plass for å få sannheten,
Men alle gjemmer sine brikker.
Hun har solgt seg til den Sorte Fuglen.
Hun er hans lille ødelegger.
Hun ødelegger mennesker med hatet hun er gitt.
De kan bare prøve å bry seg,
Nå er det for sent.
Altfor sent.

av Camilla